Oppmerksomhetskompetanse

Hva styrer egentlig oppmerksomheten din?

To mennesker kan være i den samme situasjonen – og likevel oppleve den helt forskjellig.

Vi legger merke til ulike ting. Vi tolker det vi ser forskjellig. Vi reagerer ulikt. Og mye av dette skjer helt automatisk.

Oppmerksomheten vår påvirkes av hvem vi er, hva vi har erfart, hva vi forventer, hvordan vi har det – og situasjonen vi befinner oss i.

Oppmerksomhetskompetanse handler om å forstå hva som påvirker oppmerksomheten vår, oppdage hvor den er rettet – og bevisst kunne velge hvor vi ønsker å rette den.

Det handler ikke om å kontrollere hver tanke eller reaksjon.

Det handler om å bli litt bedre kjent med det som ellers styrer mye av oss helt automatisk.

Hvorfor opplever vi så forskjellig?

Ingen av oss møter verden som et blankt ark.

Vi tar med oss erfaringene våre, forventningene våre, vanene våre, relasjonene våre og våre naturlige preferanser.

Alt dette påvirker hva oppmerksomheten vår lettere fanger opp – og hva vi lettere overser.

Tenk på fire mennesker i det samme møtet.

Én legger først merke til risikoen.
En annen ser mulighetene.
En tredje registrerer stemningen i rommet.
En fjerde blir opptatt av detaljene i planen.

Ingen av dem trenger å ta feil.

De har bare fått øye på forskjellige sider av den samme situasjonen.

Det er en viktig del av oppmerksomhetskompetanse:

Å forstå at det jeg ser, ikke nødvendigvis er hele bildet.

Våre naturlige preferanser er én del av forklaringen. Jungiansk Type Index (JTI) er et preferansekartleggingsverktøy som kan gi oss et språk for våre naturlige preferanser, styrker og blindsoner. Et verktøy for å forstå hvordan mennesker naturlig foretrekker å rette oppmerksomheten og møte verden.

Men preferansene våre er bare én del av bildet.

Oppmerksomheten formes gjennom hele livet.

Oppmerksomhetssirkelen

Det vi legger merke til, blir en del av det vi opplever.

Opplevelsene våre blir til erfaringer. Og erfaringene våre forsvinner ikke bare når øyeblikket er over. De blir en del av det vi tar med oss videre – og påvirker hva vi forventer, reagerer på og lettere legger merke til neste gang.

Over tid utvikler vi derfor det jeg kaller et oppmerksomhetsfilter.

Oppmerksomhetsfilteret er summen av erfaringene, læringen og påvirkningene som er med på å forme hva oppmerksomheten vår lettere fanger opp – og hva den lettere overser.

Et menneske som gjennom mange erfaringer har lært å være oppmerksom på kritikk, kan for eksempel raskere fange opp tegn på misnøye. Et menneske som ofte har fått anerkjennelse for å finne løsninger, kan lettere få øye på muligheter når noe går galt.

Ingen av dem trenger å se feil.

De legger bare lettere merke til forskjellige deler av det som skjer.

Når oppmerksomheten følger de samme retningene igjen og igjen, kan det etter hvert utvikles oppmerksomhetsmønstre – gjentakende spor som oppmerksomheten følger mer eller mindre automatisk.

Jeg har samlet denne prosessen i Oppmerksomhetssirkelen:

OPPMERKSOMHET → OPPLEVELSE → ERFARING → FILTER → MØNSTER → NY OPPMERKSOMHET

Sirkelen bygger videre på seg selv gjennom livet.

Akkurat som en sti i skogen blir tydeligere jo flere ganger den blir gått, kan oppmerksomhetsmønstrene våre bli mer innarbeidet når oppmerksomheten følger de samme sporene igjen og igjen.

Men det betyr ikke at vi er låst til dem.

Først må vi bare få øye på dem.

Du ser ikke like bredt hele tiden

Har du lagt merke til at du kan håndtere noe ganske klokt én dag – og reagere helt annerledes på nesten det samme en annen?

Oppmerksomheten vår påvirkes også av tilstanden vi befinner oss i.

Når vi føler oss rolige og trygge, har oppmerksomheten gjerne større rom. Vi klarer lettere å se flere perspektiver, oppdage nyanser og flytte oppmerksomheten mellom ulike sider av en situasjon.

Når vi er stresset, presset eller utrygge, kan det motsatte skje.

Oppmerksomheten snevres inn.

Se for deg oppmerksomheten som en lyskaster.

Når vi er rolige, står lyskasteren bredere. Vi ser mer. Når vi går i beredskap, kan den snevres inn rundt det som oppleves viktigst eller mest truende akkurat da.

Derfor skiller jeg mellom oppmerksomhetsmønster og oppmerksomhetstilstand:

Mønsteret sier noe om hvor oppmerksomheten lett går.

Tilstanden sier noe om hvor mye annet vi samtidig er i stand til å se.

Begge deler påvirker hvordan vi møter oss selv, andre mennesker og det som skjer rundt oss.

Fra autopilot til handlingsrom

Vi trenger automatiske mønstre. De gjør det mulig å navigere i hverdagen uten å måtte analysere hvert eneste valg, hver tanke og hver reaksjon.

Men automatikken kan også begrense oss når den får styre uten at vi er klar over det.

Å oppdage egne mønstre er derfor viktig. Men innsikt alene er ikke alltid nok til å gjøre noe annerledes.

Verktøy kan skape et større handlingsrom

Ulike verktøy kan hjelpe oss med å bryte automatikken og skape et større handlingsrom mellom det som skjer – og det vi gjør videre.

Noen kan brukes der og da: en pause, noen rolige pust, bevegelse eller mental forberedelse før en krevende situasjon. Andre handler om forutsetningene vi møter dagen med, som søvn, restitusjon og hvordan vi tar vare på kroppen.

Andre verktøy kan gi oss større selvinnsikt og hjelpe oss med å forstå hvorfor oppmerksomheten vår så ofte går dit den gjør.

Derfor bruker jeg ofte Jungiansk Type Index (JTI) som ett av verktøyene – både for å forstå vårt naturlige utgangspunkt og for å utforske hvor utviklingspotensialet vårt ligger.

Det finnes ikke ett verktøy som passer til alt.

Noen ganger trenger vi å påvirke tilstanden vår i øyeblikket. Andre ganger trenger vi større selvinnsikt. Og noen mønstre trenger tid og nye erfaringer før de begynner å endre seg.

Det er dette vi tilfører når vi bygger videre på Oppmerksomhetssirkelen:

Verktøyene kan skape et større handlingsrom. I dette handlingsrommet får vi mulighet til å bli mer bevisste på hvor oppmerksomheten vår er – og om vi ønsker å rette den et annet sted.

Vi bryter ikke nødvendigvis et gammelt mønster med én gang. Men vi får muligheten til å påvirke retningen.

Når vi gjør et annet valg, skaper vi også en ny erfaring. Nye erfaringer påvirker igjen filteret vårt – og kan over tid gjøre andre mønstre lettere tilgjengelige.

Verktøy → handlingsrom → mer bevisst oppmerksomhet → mulighet til å velge → ny erfaring.

Det er her oppmerksomhet blir til oppmerksomhetskompetanse.

Hvor mye energi bruker du på å kjempe mot deg selv?

Noen ganger bruker vi overraskende mye energi på motstand.

Vi utsetter samtalen vi vet vi bør ta.

Vi går automatisk i forsvar når noen utfordrer oss.

Vi fortsetter å fylle en rolle andre forventer av oss, selv om den krever uforholdsmessig mye energi.

Eller vi lever og arbeider på måter som over tid gir for lite plass til sider av oss selv som egentlig faller naturlig.

Jeg bruker begrepet indre friksjon om motstanden som kan oppstå når automatiske mønstre, reaksjoner eller krav trekker oss i en annen retning enn den som er naturlig for oss å bevege oss mot.

Målet er ikke et liv uten motstand.

Vi skal utfordres. Vi skal utvikle oss. Og noen ganger må vi gjøre ting som ikke faller naturlig.

Målet er å redusere den friksjonen som ikke trenger å være der.

Når mindre energi går til unødvendig indre motstand, blir mer tilgjengelig for menneskene rundt oss, oppgavene våre og det vi faktisk ønsker å få til.

Oppmerksomheten din påvirker ikke bare deg

Oppmerksomhet foregår ikke bare inni oss.

Vi påvirker hele tiden hverandres oppmerksomhet.

Når vi peker på et problem, inviterer vi andre til å se problemet.

Når vi peker på en mulighet, inviterer vi dem til å se muligheten.

Et spørsmål kan endre retningen på en samtale.

En kommentar kan bli værende resten av dagen.

Et blikk kan skape trygghet – eller usikkerhet.

Jeg kaller dette oppmerksomhetsledelse:

Måten vi, bevisst eller ubevisst, påvirker hvor andre mennesker retter oppmerksomheten sin.

Og oppmerksomhetsledelse handler ikke først og fremst om ledere.

Det handler om mennesker.

Som forelder. Partner. Venn. Kollega. Eller som leder.

Vi er alle en del av det som former hverandres oppmerksomhet.

Et interessant spørsmål blir derfor:

Hva retter jeg andres oppmerksomhet mot når de er sammen med meg?

Kanskje er ikke tid vår knappeste ressurs

Vi snakker ofte om tid som det mest verdifulle vi har.

Men kanskje er ikke tid vår knappeste ressurs.

Kanskje er det oppmerksomheten vår.

Vi kan ha tid tilgjengelig uten egentlig å være til stede i den. Vi kan sitte sammen med et menneske uten å lytte. Ha en time til å arbeide, men få oppmerksomheten avbrutt igjen og igjen. Eller komme til slutten av en dag og oppdage at mye av oppmerksomheten vår har gått til ting vi aldri egentlig valgte.

For oppmerksomheten vår er ettertraktet.

Telefonen som lyser opp.
Overskriftene vi leser.
Varslene som ber om respons.
Menneskene vi bruker tid sammen med.
Arbeidet som venter.
Samtalene vi deltar i.
Bekymringene vi vender tilbake til.

Alt konkurrerer om en begrenset ressurs.

Og det vi gir mye plass i livet vårt, får også flere muligheter til å bli lagt merke til – og bli en del av erfaringene som over tid former oss.

Derfor handler oppmerksomhetskompetanse også om å begynne å spørre:

Hva får oppmerksomheten min?

Hvem får den?

Hva får kanskje for mye av den – uten at jeg egentlig har valgt det?

Og hva som betyr mye for meg, får kanskje for lite?

Vi kan ikke kontrollere alt som forsøker å fange oppmerksomheten vår.

Men vi kan bli mer bevisste på hva og hvem vi gir den til.

Tre spørsmål

Oppmerksomhetskompetanse handler ikke om å finne én oppskrift på hvordan livet skal leves.

Det handler om å bli mer oppmerksom på det som ellers lett foregår automatisk.

Jeg vender derfor stadig tilbake til tre spørsmål:

Hvem er jeg – og vedkjenner jeg meg det?

Å forstå sitt eget utgangspunkt, sine naturlige preferanser, styrker, blindsoner og mønstre – og våge å stå ved det man oppdager.

Hva erfarer jeg – egentlig?

Å bli nysgjerrig på hvordan erfaringer, forventninger, følelser og egen tilstand påvirker det vi opplever.

Hva retter jeg oppmerksomheten min mot?

Å oppdage hvor oppmerksomheten går automatisk – og undersøke om det er der vi ønsker at den skal være.

De tre spørsmålene skal ikke besvares én gang for alle.

De er spørsmål vi kan vende tilbake til når vi ønsker å forstå oss selv, reaksjonene våre, relasjonene våre og retningen vår litt bedre.

Du trenger ikke bli en annen

Oppmerksomhetskompetanse handler ikke om å bli mindre deg.

Snarere tvert imot.

Jo bedre du kjenner ditt eget utgangspunkt, dine mønstre og det som påvirker oppmerksomheten din, desto større mulighet får du til å bruke styrkene dine bevisst – og oppdage når automatikken ikke lenger hjelper deg.

Målet er ikke full kontroll.

Målet er å få et større handlingsrom – og dermed større mulighet til å påvirke hvor oppmerksomheten går og hvilke valg vi tar.

For kanskje er ikke det viktigste spørsmålet alltid:

Hvorfor er jeg sånn?

Men:

Nå som jeg ser det – hva ønsker jeg å gjøre med det?

Det du ser, er ikke nødvendigvis hele bildet.

Tiden går uansett. Spørsmålet er hva du gir oppmerksomheten din mens den går.